torsdag, juli 19, 2007

Dagens visdomsord


En klok liten Hulu-kvinne (eller var det Lulu..?) skrev en gang:


"Å finne den perfekte mann er som å spikre gele på en vegg... Du kan prøve hele livet før du forstår at du må improvisere for å få det til."

Likte disse kloke ord... Smask til deg. :-)

mandag, juli 16, 2007

En solskinnsdag...


Når det nå knapt har vært sol på eks antall uker trekker jeg fram mine mange psykologiske forsvarsmekanismer
.
Det er nemlig helt normalt å gjøre når man har lumske, draps-fremkallende tanker inni hodet sitt eller bare trenger en tilfredsstillende forklaring på det uforklarlige. Som når man ligger på dødsleiet og plutselig finner ut at man skal bli religiøs..Det er jo faktisk kjempelurt jo! Det skal jeg selv gjøre når jeg kommer så langt. Men er ikke helt sikker på hvilken retning jeg skal ta enda...islam..neh..kristendom..neh..hinduisme kanskje..? Det hørtes sånn tålig greit ut ja! Kunne godt tenke meg å bli født på ny. Nå må ikke den sarte religiøse sjel ta seg for nær av mine (tastatur) pennetrekk. Jeg respekterer deg fremdeles, selv om jeg synes det er rart med religion. Opium. Det er faktisk like rart som at jeg har underlivskrem under øyet mitt i tastende stund. Visse ting skal man bare ikke spørre spørsmål om.

Så nå sitter jeg å funderer ut positive årsaker til det jævlige været vi har. Bare for å kunne føle meg litt bedre.

  1. Det regner fordi det er huggorm-år. Dette gjør at huggormen drukner og dreper litt færre små barn enn vanlige huggorm-år. Barn er våre arvtakere og fremtidige forsøplere av Tellus, så dem trenger vi.

  2. Regnet regner seg ferdig slik at vi skal få masse sol i august. For da trenger vi jo sol, for da er ferien ferdig. Vi blir gladere av sol, og dermed blir ikke depresjonen like dyp når vi atter tar til med skole og jobb. Logisk.

  3. Regnet er et skalkeskjul for vesenene fra rommet som lander i havet og som har tenkt å ta over jorden om nøyaktig 10, 25 år. Det så jeg nemlig på tv. Og dette er positivt (for de som ikke skjønte det) fordi romvesenene sannsynligvis har en måte å lage god-vær på for oss, sånn at når vi slaver ute (pyramide-bygging, bygging av teleportere osv) har vi hvertfall godt vær!

  4. Regnet gir vann (1). Vann er liv. Og livet er som vi vet flott...Ergo; jo mer det regner jo flottere blir livet!

  5. Regn gir vann (2). I vann kan vi lære å svømme. Hadde det ikke funnest vann kunne vi ikke lært å svømme! Logisk som bare det!

  6. Regn gjør at man kan gjøre inne-ting uten å få dårlig samvittighet. Kort sagt: Kino ikveld ja! Harry Potter and the order of the phoenix that is :-D
Dronning Sonja har danset regndansen, og venter på resultatet.



I det tastende nå må jeg jo innrømme at jeg blir litt mer positiv til det dårlige været bare av å lese mine 6 gode grunner. Det fins helt sikkert uendelig mange flere punkter, men jeg har ikke tid til å sitte ved skjermen lengre! Jeg må ut å danse regndansen. Oppfordrer alle 2 lesere jeg har (?) til det samme!


lørdag, juli 14, 2007

25-års krisa


Jeg er et flatt volum innvendig.
Svetten pipler sakte fram og svart på rosa ser jeg det står der på førerkortet mitt...født 27.10.82...27.10.07 vil jeg derfor bli hele 25. Tanken gjør meg deprimert og tar ganske så piffen ut av en stakkars gjeldsbetynget student som er heller lite fornøyd med livet... Egentlig. Men det er ikke sånt man snakker så mye om, av hensyn til å ikke gjøre enda flere deprimerte.


Da jeg var liten (vi snakker naivt knøttliten) trodde jeg at da jeg rundet 20 kom jeg til å være ferdig utdannet, ha en sinnssyk god jobb som jeg trivdes i + en smellfeit lønnsslipp hver måned, en vakker og utrolig smart mann ved min slanke side, og 3 (Lilje, Isak og Emil) barn som var lydige og snille. Alt dette på en gang! Energien min og min yngle-evne måtte ha vært en helt ut av meg-sjæl-opplevelse for å ha fått til det gitt...Da jeg ble litt eldre skjønte jeg at dette kanskje ikke var helt normalt (eller oppnåelig for den saks skyld..), og senket derfor kravet til bare å gifte meg og bli lykkelig med Carl Phillip, Sveriges søte prinsegutt...Tenk de fine kjolene jeg skulle gå i! Da jeg atter en gang ble eldre innså jeg at alle mine barndoms-fantasier om det såkalte "voksne liv" ikke kom til å skje. Derfor satte jeg meg et mål. Jeg tenkte at når jeg rundet 25; DA skulle det bli liv! Regnet med at jeg ville være ferdig utdannet, ha finfin jobb, vakre former a la 2007 og en skikkelig nusselig hund...DET ville da ikke være for mye å be om fra meg selv! Men atter en gang ja...

Har kommet så langt at jeg hvertfall har Suzi, og henne har jeg da klart å holde liv i i hele 5 år! Hah! Så nå er da mitt nye syn på alt å ta ting som de kommer...Og prøve å se det positive i det hele. Klisjeen..Right, it's THAT easy!...Duh..

Men jeg vil fortsatt ha en liten hundevofs...En som vokser opp til et stort beist, muhahaha!

For å gjøre meg selv lettere til sinns valgte jeg å fore min muligens dårlige humoristiske sans ved å titte på de fine gamle Ace Ventura filmene jeg lastet ned. Selvsagt måtte jeg fnise av Jim Carreys ultra-hyper kroppsspråk og teite humor. Kall meg alt-etende og usofistikert, men Jim Carrey er og blir morsom...så lenge man får en teskje av han hver gang, og intet mer. Så da er jeg litt gladere, og forhåpentligvis er det mer der jeg fant det. Litt sjokolade gir også en liten skvett i mitt gladhets-hav eller eventuelt den lille bekken av det som nå farer littebitt raskere...

25, here I come...


søndag, juli 08, 2007

Oh Joy! / Oh ye mighty Sorrow!


Den 13.juli kommer den 5. filmen
om Harry Potter; min store helt, ut. Gleder meg som en liten unge samtidig som jeg gruer meg noe avsindig! Viktigst av alt er dog selvfølgelig den aller aller aller siste boka som kommer ut 21. juli... *grøssse*


Vil Harry dø eller leve? I mitt rotete og bråkete sinn har jeg figurert ut at hvis han dør kommer det helt sikkert til å skje noe veldig veldig positivt som veier opp for at han er no more. Og overlever han vedder jeg på at enten Ron, Hermione eller Dobby dør. Og Snape. Snape dør garantert. For det tror nemlig jeg! Kanskje vil han ofre seg for å finne anti-død-kur for Dumbledore..? Før han dør vil vi sikkert finne ut at han hele tiden har spilt på begge trolldoms-lag; dog bare muldvarp for Voldemorts tilhengerskare...Dumbledore stolte hvertfall på han, og han kan da ikke ta feil!? Om to uker vil det uansett vise seg hvor det går hen..

Har funnet noen fine filosofiske sitater (eventuelt morsomme eller skumle) fra hver av de 6 bøkene som har kommet ut, her er de:

Fra bok 1, "The Philosopher's Stone":
"It does not do to dwell on dreams and forget to live, remember that."- Albus Dumbledore.


Fra bok 2, "The Chamber of secrets":
"Can you believe our luck? Of all the trees we could've hit, we had to get one that hits back."- Ron Weasley.


Fra bok 3, "The Prisoner of Azkaban":
"You look in excellent health to me, Potter, so you will excuse me if I don't let you off homework today. I assure you that if you die, you need not hand it in."- Minerva McGonagall.


Fra bok 4, "The Goblet of Fire":
"If you want to know what a man's like, take a good look at how he treats his inferiors, not his equals."- Sirius Black.


Fra bok 5, "The Order of the Phoenix":
"Was it - was it you-know-what, darling. Did he use - his thing?" - Petunia Dursley.


Fra bok 6, "The Half-Blood Prince":
"To the Dark Lord

I know I will be dead long before you read this

but I want you to know that it was I who discovered your secret.

I have stolen the real Horcrux and intend to destroy it as soon as I can.

I face death in the hope that when you meet your match,

You will be mortal once more.

-R.A.B."


Og her; det engelske omslaget på barne-utgaven av "The deathly Hallows":

"Harry venter i Privet Drive. Føniksordenen kommer for å frakte ham trygt vekk uten at Voldemort og etterfølgerne hans finner det ut - hvis de får det til. Men hva vil Harry gjøre etterpå? Hvordan kan han fullføre den viktige og tilsynelatende umulige oppgaven Professor Dumbledore etterlot ham? Harry har fått en dyster, farlig og tilsynelatende umulig oppgave: det å finne og ødelegge de gjenværende horcruxene til Voldemort.

Aldri før har Harry følt seg så alene, eller sett for seg en så mørk fremtid. Men Harry må på en eller annen måte finne styrke innenfra for å fullføre oppgaven han er blitt gitt. Han må forlate varmen, sikkerheten og kameratskapen i The Burrow, og følge, uten frykt eller betenkligheter, den ubønnhørlige veien som er staket ut for ham."